Alt & Alt Annet

Kan du tenke deg å leve et liv uten alle de gode tingene? Å være barn og leke i sandkassa; med et kommer en bølle å slår deg i nesa, og så løper du hjem, der er det ingen kjærlig og god mor som trøster deg. Eller å være tennåring uten de gode vennene som støtter deg uansett hvor mange feil foreldrene dine mener du gjør. Eller, du er voksen, lege og nesten rik. Du jobber ræva av deg og kommer hjem, der er det ingen å dele det med. Ingen kone, ingen barn.
Og til sist, du sitter alene og rynkete, gammel som alle fjellene i landet, en sykepleier kommer og gir deg en kopp vassen kaffe og en altfor slapp kjeks. Du sitter der og venter, nei ber, om å få dø. Uten noen av de gode tingene å se tilbake på og minnes.
Kan du tenke deg hvor trist, lei, frustrert, oppgitt, sviktet og full av hat du ville følt deg?
Vel, for spessielt intereserte kan jeg opplyse om at det nå finnes en måte å gå gjennom alle disse følelsene, og mere til på bare noen få timer! Det stemmer! På bare et par små timer kan du bare sitte ned og virkelig kjenne på hvor forbanna det er mulig bli! Det er ikke spessielt dyrt og det krever ikke mye fra din side, annet en kanskje litt selvkontroll for å forhindre at du ikke tar en gaffel og går fulstendig apeshit på et hvilket som helst nek som måtte slumpe til å jobbe på denne superbe instutisjonen.
Hva heter så dette fantastiske skaperverk av hat og boblende raseri?

Dolly Dimples avdeling Lillestrøm...

Kaja, Charlotte, Terje og jeg tok i dag turen til Utestedet Klimt i Lillestrøm for å drikke kaffe, preike piss og densags.
Etterhvert kom vi på at arten Homo sapiens faktisk trenger mer enn billig koffein og bla bla for å holdes i live, så vi tok turen ned til pizzaresturangen for å fylle på med litt drivstoff.
Da vi kom in døra ca klokka seks var vi mildt sagt jævla sultne.
Klokka halv sju var vi omtrent utmagra.
Og sånn ca ti-kvart over sju begynte jeg med et å føle alt dette som ble nevnt i sitatet over.
Flere ganger klaga vi, vi akket og bar oss, og da vi nevnte at vi hadde venta en stund fikk vi beskjed om at det hadde andre gjort også.
Jaja, tenkte jeg, det er selvfølgelig sant, men to ting slo meg akurat da.

1. Tror denna jævla kelnerspira at det faktisk hjelper å fortelle folk at det finnes andre i køen? Jeg mener, hvorfor skal jeg føle meg skyldtynga for at ANDRE ikke for mat når jeg ikke jobber i den satans resturangen sjæl og når jeg desuten er så sulten at jeg uten å tenke meg om kunne spist bestillingsblokka hennes og skylt den ned med pennen?

2. Da vi hadde bestilt og funnet bordet vårt var det tre (3!) andre bord som hadde kunder rundt seg! De tjue (20!) andre viste intet tegn til inteligent liv. (Det gjorde forsåvidt ikke de tre første heller men litt grei kan jeg vel være, de var i hvertfall mennesker. Nesten.)
Etter at vi ankom gjorde omtrent hele Lillestrøm det også. Stedet blei stappa. Og her er det festlige.
Samtlige, jeg gjentar SAMTLIGE av de som kom ETTER oss fikk maten sin FØR oss! Er dette i det heletatt fysisk mulig? Etter min mening bør det finnes en lov mot slikt.

Min lidelse tok imidlertid ikke helt av før to minutter før det som skulle vise seg og bli nesten en og en halv times ventetid var over, og da skjedde to veldig, veldig horible ting, på veldig, veldig kort tid. Først kom det en familie med tre barn som likte å skrike, de skreik etter pølser, ja, på en pizzaresturang..
Umiddelbart etter dette begynte Lady Gaga å gaule Pokerface........

Tilstdeværende på dette tidspunktet bør takke sin lykkestjerne for at det tilfeldigvis var i samme øyeblikk maten kom...

La meg bare begynne med å si til alle dere som maser om flere innlegg.
Takk. Det er kult att dere liker det jeg har å si. Men det har seg sånn at jeg skriver mest for egen del og ikke for andres. Når jeg ikke skriver her jobber jeg med en annen blogg, som krever en del mer arbeid en denne. (Burde forklare tiden mellom hvert innleg her.) Men men, når det er sagt så vil jeg gå over til dagens tema.



Er ikke dette det vakreste dere har sett siden vintern begynte å slippe taket?
Final Fantasy 13 er endelig ute! Ikke det at jeg har venta så lenge, et par år kanskje, pluss/minus noen dager, men hvem teller?
Uansett, grunnen til at jeg, og en hel bataljon andre spilleglade nerder med god smak har venta i spenning er rett og slett Square Enix's (tidligere Square Soft og før det bare Square,) evne til å lage spill man simpelthen ikke klarer å glemme. En annen grunn er jo at forgjengeren, FF12, var ett spill man gjerne ville glemme.
Derfor har utgivelsen av FF13 blitt sett på som ett topp eller flopp prosjekt.

Guess what? Topp hele veien!
Det nye kampsystemet er så overdådig gjennomført og strategisk logisk at det nesten er latterlig.
Karakterene adlyder det minste vink uten problemer og for første gang i FF's historie er de ikke bundet til èn rolle (dvs, magiker eller kriger bl.a). Man kan med andre ord skifte roller og taktikker uten att det koster mer en ett par tastetrykk.
Dette, kombinert med att animasjonen ikke er kliss lik hver jævla gang du angriper bidrar til att det vil ta laaaaang tid før man går lei kampene i dette spillet.

En annen stor forandring er att du ikke trenger å bruke 14 år på å lege fighterne dine etter en vanskelig kamp. Helsa fylles automatisk opp etter hver kamp, og om du gjorde det bra i kampen vil også MP, (i spillet kjent som TP,) eller magipoengene, fylles opp.

Det er imidlertid noen feil og mangler også i dette spillet.
Det mest iriterende må være at det ikke lenger er like lett å opparbeide seg en brukbar sum penger.
Ikke missforstå, jeg synes det er bra at de endelig, etter omtrent 20 år, har forstått att det er sjeldent man møter på en ulv eller annen styggedom med lommebok.
Så den delen er grei, mann finner penger (gil) i kister og ved å selle våpen og den slags.
Så hvorfor er dette ett problem?
Jo: Etter hvert må man begynne å oppgradere våpnene  for å ha en brukbar sjanse mot de sterkere monsterne i spillet, man oppgraderer våpen ved å påføre dem egenskaper fra ting man finner rundt omkring.
Man må også ødelegge andre våpen for å få de mer sjeldne tingene og oppgradere de andre våpnene.
Begynner man å se problemet?
Den eneste måten å få skikkelige våpen på er altså å ødelegge de eneste tingene man kan tjene skikkelige penger på!
Men men, det går seg til etter hvert. Etter mye strev havner man i en situasjon der man kan oppgradere våpnene sånn passe og tjene sånn passe med penger, så det funker på sitt vis.

En annen ting jeg virkeli, virkelig savner er evnen til å bevege seg helt fritt.
I foreksempel FF7 - 10 hadde man store verdenskart man kunne boltre seg på.
Etter det jeg har sett er FF13 bygget på en litt annen måte.
Det er nermest som om man spiller på ett langt brett der det er mulig å gå ett par andre veier som ender opp i en blindgate, og så må man finne den "riktige" veien.
Men men, det hemmer ikke historien på noe som helst vis så da er det greit det også.
Historien er dessuten for bra til at jeg tror det ville vært vanskelig og sabbe den hvisman ikke virkelig ville.

Konklusjonen blir derfor att selvom det er noen små iritasjoner og man av og til kan rammes av en irrasjonell trang til å denge livskiten ut av enkelte karakterer, så er dette ett spill som er vel herdt å ha i hylla for alle RPG fans.
Jeg gir det uten å blunke en 8/10, rett og slett fordi det kunne vært bedre, men det ville blitt sykt vanskelig å få det til.

Nå skal jeg spille mer! ^^

Ja, da skal vi til Køben :) Reiser om noen få timer. Den eneste grunnen til att jeg ikke nevnte dette før er fordi jeg rett og slett glemte det. Tulleting å klare og glemme men sånn er det. Jeg er veldig distre av meg og da blir det sånn. Men så er det altså duket for en reise til det flate land, og det tenkte jeg fortjente et lite innlegg.

Jeg har alltid ment att Dansker er litt sære, ikke noe merkligere en foreksempel Nordmen, men på en annen måte.
I skrivende stund kan jeg for eksempel ikke huske en eneste gang jeg har sett en Danske på tv som ikke gjør noe rart.
Jeg har selvfølgeli møtt dansker i virkeligheten også, og konklusjoner er å blir den samme, de er og blir litt rare i mine øyne.

Når jeg så har lettet hjertet for dette er den kanskje av verdi å merke seg at dette er det eneste negative jeg har å si om Dansker. De er veldig koselige, og greie å ha med og gjøre i stort sett en hver situasjon.

Nå må jeg imidlertid begynne å røre på meg hvis jeg i det hele tatt skal klare å komme meg til det lovede land av rødpølser og grytidlig øldrikking.
Skal prøve å få blogga fra båten eller Danmark, men er ikke sikker på om den gjennomsnitlige prommillen jeg kommer til å ha vil tillate det. Skal prøve å ikke lage for mye faenskap der nede, eller skape nasjonale kriser.

Håper Pedro holder seg unna Danmark...

Da skal vi til Spania! Jeg, Kaja, Terje og Charlotte har nå sitti  å bestilt flytur til Alicante, der Terjes besteforeldre lar oss bruke deres lelighet^^ Gleder meg masse, det er vanskelig å tenke seg en bedre gjeng å dra på ferie med! Så nå er det bare å telle ned dagene til vi drar. Vi rømmer landet den 8 august og er tilbake to uker seinere.

Ett spørsmål eller to har jeg jo selvfølgelig klart å grave frem. Foreksempel; bør jeg lære Spansk? Kjører de virkelig som fulle femåringer der nede og føler jeg meg komfortabel med å dra til et land der de følger god gammel barnehageskikk og tar en liten høneblund mitt på lyse dagen? Og ikke minst, hvis jeg skulle være så uheldig å drikke en øl eller 53 for mange, vil jeg kunne bestikke de lokale autoritetene og således ungå å havne i spansk glattselle med en gringohatende Pedro med store armer, stor hatt og 4 dager gammel Tacoånde?

Vel vel, man tar vel ting som de kommer, jeg har hatt trøbbel her i Trygge Oslo også, så det er vel ikke noe å tenke over, imidlertid er det jo alltid forbundet med en viss skepsis å dra til ett annet land, forutsatt at du ikke har vært der før, vel å merke. Det er oftest tryggest å bli værende der man er men ofte kjedlig også.

Og skulle denne Pedro dukke opp er det jo ikke noe værre en å stormfly til helvette vekk alt det bein og en promille på (forhåpentligvis) under 8 kan bære deg.

Hvordan sier man "Ikke dra ned buksa mi!" på spansk?...

Å våkne klokka 13:30 på en søndag, stabbe ut av senga med en besynderlig hodepine for så å trynne over terskelen til badet, pisse, drikke vann, se seg i speilet og skvette som ville faen av det monstrummet som titter tilbake på deg kan bare bety en ting: Du er fyllesjuk! Igjenn...

ER det sånn at vi ikke vil lære? At vi rett og slett fornekter hva som har skjedd fra gang til gang?
Eller er vi klar over det? Vet vi at vi i morgen kommer til å våkne som en forhenværende rest av ett menneske, med hodepine, sandpapirhals og øyne som ville skremt faen på flat mark?
Og dersom vi vet, hvorfor drikke? Er det så jævlig godt med en øl eller rusbrus eller vin eller sprit at det ikke er mulig å stoppe? Må alkoholen har redusert oss til siklende, overamorøse fyllebøtter og sørge for at vi ikke husker noen ting før vi vet at vi har hatt en fin kveld?

Uansett hvordan det henger sammen er det sånn det har blitt; vi drikker blir fulle, glemmer alt, våkner og har en svak erindring om at festen var kul og at vi haddet det gøy. Kanskje.

Har tenkt litt over dette fra tid til annen, om hvorfor dette stadig gjentar seg, og selvom
jeg har mange spørsmål har jeg bare kommet fram til ett enkelt svar:

Øl ER jævlig godt...

Hmmm, ja... Bloggfronten ja.. Stille der i det siste gitt.. Er det ikke typisk at når man har mest å gjøre så har man minst mulig tid til å skrive om det? Men når man skal rydde kåken har man selvfølgelig all tid i verden til å gjøre alt annet en å rydde nevnte kåk? Pussig! Men men, tenkte det var på tide å få knatra ned noen ord igjenn for å sende dem ut i det store kosmos der jeg er rimelig sikker på at den lille leserskaren jeg hadde, om noen, ihvertfall nå er fulstendig vekk.

Det er nemmelig sånn at det har skjedd en del i det siste, ikke noen store greier, mest jobb,  julefeiring, basspilling,  kjærestesammenværing (ikke et ord, jeg veit det, men det ser festlig ut på skjermen,) og sånne ting.
Resultatet er uansett det samme, særdeles lite skriving og en sliten Stian.

Vel vel, nå er jeg i det minste i gang igjenn, bloggen ser ut som ræv men det SKAL fikses.
Prøve å få den til å representere meg litt bedre en det den absolutt ikke gjør nå.
Håper på å få litt inspirasjon mens jeg rydder. Ja...

Jeg er en evig optimist som tydeligvis bor i en verden laget av sukkerspinn hvor små søte hundevalper og enhjørninger lever i harmoni under en lilla og rosa himmel med to hjerteformede soler...

Inspirasjon av rydding.. Jadda...

Ja, nå sitter jeg hjemme etter jobb med en øl i hånda og tenker mitt om både liv og død. Og alkohol.
Jeg tenker foreksempel at Jesus kanskje jorde en liten bommert.
Det skal nevnes at jeg ikke har den sterkeste trua på Jesus, men at han rett og slett var litt dum, det viste jeg ikke.
Jeg mener; å gjøre vann til vin er jo vel og bra det, men det er kanskje ikke den lureste løsningen i ett land hvor det alerede var et lite hverdagsproblem å holde seg tilstrekkelig hydrert.
Ikke er det mange folk som ville valgt vin fremfor øl eller sprit heller.

Så spørsmålet må jo da bli: Hvorfor? Kan det rett og slett forholde seg slik at den mest omtalte mannen i historien gjorde en av de største blundrene en man kan gjøre i henhold til den uskrevene alkoholregelen? "Vin før øl blir krøl" ?
Ville det ikke vært bedre og gjøre vann til øl? Sånn reint praktisk mener jeg? Øl kan jo bl.a. brukes til å vaske håret, mens vin i håret gjerne er noe man vil unngå.
Og med hensyn til de som får tømmermen som ville utklasert det rytmiske faenskapet til Safri Duo, kunne han vel laget litt kaffe også? Og kanskje smelle til med litt himkok i samma slengen så trøndere med vibrerende abstinensbart får karsken sin også.

Ja ja, det var mine tanker om saken.
Det skal som ett siste notat nevnes at jeg begynner å lure på om min forkjærlighet for Øl og sprit... Og karsk, kanske har en direkte sammenheng med at jeg i dag ikke regner meg som kristen, kun p.g.a denne vinfeilen til Jesus.
Det kan virke blasfemisk men viss himmelen viser seg å bare ha vin så vil jeg ikke.

Håper det er øl i helvete...

Gah, sliten... Veit jeg lovte å gjøre ett innlegg minst om dagen men har verken hatt tid eller overskudd til det..
Og fortsatt har jeg mer jobb og ett bittelite hav av gaver igjen å kjøpe og ingen Moses her til å dele dette satans metaforiske kapitalisthavet for meg slik at det er mulig og gå inn i stien dette ville skapt og gjemme meg til denne dårenes høytid er over..
Men men, jeg har i det minste kjæresten min som for tiden er i full sving med julevasken.
Gode kjæresten^^
Nå skal jeg være litt sammen med henne.

God Jul...

Det er alltid like koselig å bli kjørt  hjem fra jobb^^ I dag var det min fantastiske stefar Erik som tok på seg jobben og slitet det er å tråle seg nedover mot oslo sentrum. Bilen har riktignok sirup på tanken og gjør sånn ca 0-100 på 2 dager... I nedoverbakke... Med medvind... Men fram kom vi. Og når jeg etter langt om lenge og lengere en langt kom hjem så var Aini der!! ^^



Se så søt^^

Aini må vel være ett av de mest positive og gladeste menneskene jeg kjenner^^ Man veit aldri når man får en søt eller omtenksom sms av henne, gjerne i form av ett dikt eller andre festligheter :) Det er vel simpelten umulig å ikke bli i godt humør av denne lille solstrålen^^

Forøvrig kan jeg melde at jeg skal jobbe en god del fram imot jul, så jeg veit ikke helt hvor mye jeg får blogga i ukene som kommer, men jeg lover at det kommer minst ett innlegg om dagen.

Nå skal jeg snart spise mat som de flotte jentene har laga, og så blir det litt amatørmessig klimpring på bassen før jeg kryper til køys for deretter å stå opp klokka sju...

Fantastiske jobben min...